Ølfilosofi

I løpet av de siste årene har jeg jo bitt meg merke i enkelte øltyper. Noen ligger mitt hjerte nærmere, andre øltyper appellerer ikke så mye til meg. Så jeg har vel egentlig ikke utviklet en egen dyp «ølfilosofi» enda, men mer en enkel oversikt over hva jeg setter pris på ved øl, og hvilke øltyper jeg liker eller misliker.

En øl skal i mine øyne være velbalansert. Er det mye av noe, det være seg smak, aroma, bitterhet, må det være noe som veier opp for dette og balanserer totalbildet. Bare bitterhet, ubalansert øl. For mye fylde og ettersmak, heller ikke noe topp øl. Helhetsinntrykket teller også. Fra utseende på flasken og måten ølen opptrer i glasset på, via de første nesedragene, til hver enkelt slurk. Selvsagt skal det mye til for at ALT skal klaffe, men jo flere av elementene som er på plass, jo bedre er det sannsynligvis.

Per idag er det American Pale Ales, klassisk pils og fyldig belgisk hveteøl som er favorittene. Litt lenger nede på favoritt-treet kommer IPAer og «sære øl», som gjerne inneholder mye krydder, frukt eller andre stoffer som går litt utenfor den opprinnelige renhetsloven. Nederst på listen min kommer de tynne, lyse butikklagerne, samt portere og stouter, som jeg vet mange andre ølelskere favoriserer.

Selvsagt rangerer jeg stouter jeg synes er gode, høyt, og tilsvarende vil svake American Pale Ales bli tildelt svake terningkast hvis det er det de fortjener.